Ferien er over. To barn med den femte barnesykdommen og flere jeksler med dertil utallige våkenetter er unnagjort! Det vil si våkenetter under ferietiden er unnagjort, flere jeksler presser fremdeles på
. En uke med ekstra jobbing for mor er over, og den alltid reddende engelen som går under dekknavnet mormor (mamma) tro til igjen som alltid. Vi er ekstremt heldige som har en slik reddende engel til alle oppdukkende situasjoner, og som ofrer egen ferie år etter år for å støtte opp om barnebarna! Halve fryseren er fylt med verdens beste hjemmelagde syltetøy fra bestefar (bonuspappa Svein), så da mangler gubben en kveldsøkt på skytebanen så vi får fylt resterende plass med viltkjøtt
.
Hva skjedde med oppdateringer på husbygging, eller i alle fall oppussing av det gamle huset tenker du. Jo det skal jeg fortelle deg: Vi står bom fast
. Hvorfor det? Havslund..
. Kabler og kabelservice… Vi skal få gravd ned noen kabler som henger for lavt, med for langt strekk og er i veien
. Vi venter fremdeles i spenning på om det kommer flere e-mail og telefonsamtaler der svaret er «Ring tilbake neste uke, da er han kollegaen vår som jobber med dette tilbake». Uken etter «Han har akkurat gått ut i ferie, ring tilbake om tre uker». Etter tre uker «Den e-mailen har ikke vi mottatt, kan du sende den på nytt?».
Så da satt vi her med skjegget i postkassen som det sies blant de eldre rundt på gårdene her. Tegningene fra arkitekten er ferdige og skjøtet fikk vi nå i hånden for å skrive under. Vi får se om Havslund har et svar til oss en av de nærmeste dagene om vi må grave og betale alle kabler selv, eller om de har tenkt til å gjøre om på den jobben de en gang har gjort så meget langt fra etter boka som du kommer. Nå begynner det å spøke litt for denne datoen Martin har satt for ferdigstillelse av de rommene vi bruker mest. Jeg setter fremdeles en knapp på 2016!
