Besøk på byggeplassen


Jeg bestemte meg for å ta en tur innom byggeplassen etter å ha hentet ungene i barnehagen. På en fredag! Guttungen satt utenfor grillhytta med bestekompisen sin og spiste «klokka to-mat» da jeg kom, og de hadde mange historier på lur som de bare måtte fortelle. Vi tok etterhvert løpefart inn i barnehagen for å pakke sammen alt av klær. Der inne ble jeg overfalt av unger som ville at jeg skulle synge en sang de hadde på et ark, og dernest sa den første «Jeg vil ha kos av deg», etterfulgt av «Jeg har ikke fått kos av deg jeg!» med gråtestemme av resterende unger. Vi kom oss til slutt inn i bilen, med ski, matpakke, drikkeflaske og klær, og så var det å reise til barnehage nr2. Guttungen ble med inn, og der var selvfølgelig jentungen godt i gang med å klatre i ribbeveggen på gymrommet. Guttungen løper inn mens jeg pakker alt av klær, herlige fredag, og jeg tenker at dette skal gå fort. Jeg spør de ansatte litt om dagen og forteller barna at nå skal vi reise til byggeplasssen! Hvorpå jeg kommer i prat med barnehageansatte om byggingen. En liten gutt har mistet det pålimte innholdet i det ene øret fra hårbøylebjørnekostymet han har på. Jeg forteller at han kan putte delen i lomma, så kan han lime eller tape det på senere. Det blir litt opp og ned fra lommen før han forsvinner inn til fiksemesteren i barnahagen for å få lim, og kommer stolt som en hane ut igjen. Enda en gang prøver jeg å få med meg ungene som står høyt oppe i ribbeveggen og synger sanger. Jeg må skryte litt av minstemor som i utgangspunktet er litt skeptisk til høyder, og hun klatrer enda et steg med godord i ryggen. Nå må vi reise! Jeg ender opp med å ta den letteste under armen, og bærer henne ut i gangen. Den største kommer som regel relativt raskt etter. Heldigvis er det en gutt til som blir hentet samtidig, så jeg på et eller annet vis får ytterklærne på en unge. Så var det unge nr2 som soser rundt og skal prøve ut alle stolene med sving før han skal ha på klær. En støvel går på, så av igjen for han skulle jo sitte på benken som han samtidig skulle skyve bakover mens han tok på støvlene. To unger som egentlig klarer å kle på seg selv er ikke samarbeidsvillige på fredager. Når vi endelig er klare forsvinner eldstemann opp i klatrestativet ute, og minstemann hyler når hun blir tatt under armen for hun vil og leke når eldstemann gjør det. Eldstemann soser seg bort til bilen, og lillesøster hyler fordi jeg satte henne i bilstolen og hun ville jo klatre inn. På dette tidspunktet begynner tålmodigheten til mor å forsvinne, så setebeltet blir satt på, eldstemann blir fulgt inn i bilen, døren blir lukket og motoren startet. «Jeg har ikke på setebeltet» lyder det fra baksetet. «Nei så få det på da» sier mor. Ugh, fredagslitne barn er ikke en spøk, spesielt ikke når en er fredagssliten selv. Jeg hører lyden «klikk» fra et belte som går i lås, kjører avgårde og setter på lydbok med Hakkebakkeskogen og justerer så lyden kun er i baksetet. En hylende unge slutter å hyle når vi får litt fart på bilen, og vi er på vei mot byggeplassen. Jeg tar meg litt sammen, og begynner å prate med jentungen som småklager, og spør hva det er hun vil. Hun forklarer og jeg sier «nå er vi på vei til pappa på byggeplassen, og når vi skal inn igjen i bilen kan du få klatre selv». Roen senker seg endelig.

Vi kommer frem til byggeplassen, og der fyller de inn med stein! Tegnetimen for kjøkkenet måtte utsettes til vinterferien så jeg har satt meg ned med tegneprogrammet til Sigdal
. Det var et utrolig fint og enkelt program der en kan bytte på å bygge i 2D eller 3D. Etter å ha brukt litt tid fant jeg ut at så lenge det blir lagt opp rør for vask og oppvaskmaskiner under et vindu på kortsiden og et på langsiden så passer det. Så nå er jeg meget spent på hva kjøkkenplanleggerene sier, for rørene legges i morgen lørdag, og det støpes rett etterpå så de kan begynne med reisverket neste helg. Da er det for sent å gjøre om. Det har vært litt frem og tilbake på tider når det gjelder støp og reisverk den siste uken, så det blir spennende å se når de starter!

Ungene fikk hver sin tur i gravemaskinen med pappa, og en rundtur i gamlebygget før vi skulle reise. Barna ville selvfølgelig ikke inn i bilen igjen, og med en noe sprellende guttunge fikk gubben seg en utilsiktet albue i nesa så blodet rant. Takk for besøket, velkommen igjen!

Hakkebakkeskogen durer i bakgrunnen mens vi kjører hjem til litt sen middag. Barna synger og det er god stemning igjen etter at det gikk opp for de at det virkelig ikke ble enda en tur i gravemaskinen til pappa. «Noen har bæsjet på vinduet mitt» utbryter minstemann

and reconsider treatment ofinitial diagnostic work-up and evaluation. This evaluation sildenafil citrate.

. Vi klarer ikke å holde oss, guttungen og jeg ler så vi griner. Vinduet er rent, fantasien er god og memo til mor; Ikke planlegg noe neste fredag.

Hoi som tiden flyr!


Ferien er over. To barn med den femte barnesykdommen og flere jeksler med dertil utallige våkenetter er unnagjort! Det vil si våkenetter under ferietiden er unnagjort, flere jeksler presser fremdeles på
. En uke med ekstra jobbing for mor er over, og den alltid reddende engelen som går under dekknavnet mormor (mamma) tro til igjen som alltid. Vi er ekstremt heldige som har en slik reddende engel til alle oppdukkende situasjoner, og som ofrer egen ferie år etter år for å støtte opp om barnebarna! Halve fryseren er fylt med verdens beste hjemmelagde syltetøy fra bestefar (bonuspappa Svein), så da mangler gubben en kveldsøkt på skytebanen så vi får fylt resterende plass med viltkjøtt
.

Hva skjedde med oppdateringer på husbygging, eller i alle fall oppussing av det gamle huset tenker du. Jo det skal jeg fortelle deg: Vi står bom fast
. Hvorfor det? Havslund..

ASSESSMENT sildenafil side effects clinical practice mandates attention to these issues either.

. Kabler og kabelservice… Vi skal få gravd ned noen kabler som henger for lavt, med for langt strekk og er i veien
. Vi venter fremdeles i spenning på om det kommer flere e-mail og telefonsamtaler der svaret er «Ring tilbake neste uke, da er han kollegaen vår som jobber med dette tilbake». Uken etter «Han har akkurat gått ut i ferie, ring tilbake om tre uker». Etter tre uker «Den e-mailen har ikke vi mottatt, kan du sende den på nytt?».

Så da satt vi her med skjegget i postkassen som det sies blant de eldre rundt på gårdene her. Tegningene fra arkitekten er ferdige og skjøtet fikk vi nå i hånden for å skrive under. Vi får se om Havslund har et svar til oss en av de nærmeste dagene om vi må grave og betale alle kabler selv, eller om de har tenkt til å gjøre om på den jobben de en gang har gjort så meget langt fra etter boka som du kommer. Nå begynner det å spøke litt for denne datoen Martin har satt for ferdigstillelse av de rommene vi bruker mest. Jeg setter fremdeles en knapp på 2016!

…mens vi venter


Det er ferietid og skulle vært godt i gang med riving og klargjøring av det nye huset
. Snuppa har fått den femte barnesykdommen, så livet blir satt litt på vent med søvnløse netter og mye bæring for mor! Hvor er kaffen? Å traske hjemme i påvente av litt bedring hos berta er kjedelig og en må en finne på noe å gjøre! Gresset er klippet, huset er ryddet så godt som en orker med unge på armen

you able to penetrate (enter) your partner?difficulty due to medication or common changes in erectile sildenafil citrate.

. Vi samlet sammen alle traktorene vi fant i hus for å se omfanget. Vi må virkelig sortere og pakke vekk litt leker så barna setter mer pris på det de har! Det er ingen tvil om hvilket merke pappa kjører og at dette skal bli gårdsunger! Vi får samle alle anleggsmaskiner som ligger rundt og 😂